Følelsen av å være overveldet er heldigvis ikke lenger en daglig følgesvenn for meg. Men den var det. Nå når jeg snur meg og ser tilbake, kan jeg se at jeg var overveldet lenge. Kanskje i mange år. Jevnlig følte jeg meg overveldet, fortvilet, «kokt i hodet», utilstrekkelig, skamfull og på ingen måte bra nok.
Ikke bra nok kone, ikke bra nok husmor, ikke bra nok mor, i hvert fall ikke en god nok sjef, og ikke bra nok venninne heller.
På det verste kunne jeg stå midt på stuegulvet på kvelden etter at ungene var lagt, og bare kjenne på at jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne. Å sette seg ned føltes i alle fall helt uaktuelt. Jeg hadde dårlig samvittighet for å stå rett opp og ned. Jeg var så sliten. Men det var så mye jeg burde ha gjort!
Det er vanskelig å sette ord på hvordan jeg kom til et sånt sted. Et sted hvor den minste motstand kunne vippe meg helt av pinnen og føre til at jeg måtte gjemme meg på badet og gråte og ta meg sammen så ikke ungene skulle merke noe når jeg kom ut igjen.
Jeg tror på generelt grunnlag at jeg ga mer enn jeg hadde av ressurser. Og jeg ga ingenting til meg selv.
Vi gjør det jo alle sammen. Noen mer enn andre. Og i noen perioder av livet tvinges man til å gi mer enn man har, som f.eks når noen nær deg blir alvorlig syke, eller jobben krever ekstra innsats.
Vi tåler alle å stå i mye. Mennesker er en robust og tilpasningsdyktig art.
Men det er fare på ferde når vi øser ut av oss alle ressursene vi har, og ikke fyller på igjen. Alle «burtene» og «skullene» var med på å gjøre meg skikkelig syk. Setter du spørsmålstegn ved noen av «burtene» dine? Er de like viktige alle sammen?
Det er et engelsk uttrykk som går som dette: «Oh no…I should all over myself».
Jeg synes det er så morsomt! Nesten umulig å oversette til norsk. Det nærmeste jeg kommer er
«Jeg burta på meg».
Slutt med å burte på deg.
Det kroniske stressnivået som går hånd i hånd med følelsen av å være overveldet og utilstrekkelig, er dårlig nytt for helsa di.
Over tid så vil det gjøre deg syk, kanskje til og med utbrent. Ja, man kan bli utbrent av jobben sin, men jeg mener bestemt at man kan bli utbrent av livet utenom jobben også. Til slutt så er det summen av alt som gjør at dråpen fyller glasset.
Du føler deg overveldet. Hva kan du gjøre?
La oss ta en kikk på hva robuste mennesker gjør. De menneskene som navigerer livet sitt på en stødig måte uansett hva som dukker opp på veien. Robuste mennesker strever som alle oss andre, men de fungerer allikevel. I 2003 skrev Hara Estroff Marano en artikkel for «Psychology Today» som het «The Art of Resilience”.
Hentet fra artikkelen og fritt oversatt til norsk;
«I hjertet av robusthet er troen på deg selv – og også troen på noe som er større enn deg selv.
Robuste mennesker lar ikke motgang definere dem. De finner robusthet gjennom å bevege seg mot et mål lenger frem. De tåler i prosessen både smerte og sorg, men mister aldri troa på at dårlige tider er en midlertidig tilstand.
Det er mulig å styrke ditt indre selv, og troen på deg selv. Det er mulig å definere deg selv som kapabel og kompetent. Det er mulig å styrke psyken din. Det er mulig å utvikle en følelse av mestring.»
Så hva er det som kjennetegner robuste mennesker? De har nemlig noen fellestrekk:
1) De kjenner seg selv.
Robuste mennesker vet hva hvem de er og hva de er gode på, hva de kan bli bedre på, og hva de trenger eller ikke trenger i livene sine. De er realistiske og ser verden slik den virkelig er.
2) De vet hvor grensene deres går.
Robuste mennesker har ikke problemer med å si nei, og er ikke redd for å sette grenser dersom de kjenner at de trenger det. Sunne grenser gjør at andre mennesker ikke misbruker dem, eller forsøker å utnytte dem.
3) De er ikke redd for å be om hjelp.
Siden robuste mennesker kjenner seg selv godt og vet sine sterke og svake sider, er de ikke redde for å vise sårbarhet og be om hjelp. Robuste mennesker vet at det er ikke et styrketegn å skulle klare alt alene. Alle trenger andre av og til.
4) De omgir seg med andre robuste mennesker
Robuste mennesker er som regel ikke ensomme ulver, men de har en «flokk» med mennesker de stoler på og som også har lignende egenskaper. Mennesker som har ryggen deres når ting blir vanskelig.
5) De trenger ikke ha alle svarene og tåler å ta feil.
Robuste mennesker vet sine begrensninger, og trenger ikke å vite alt for å føles seg bra! Tvert i mot koster det dem ikke en kalori å innrømme at de ikke vet, og spørre om hjelp. Robuste mennesker har ingen problemer med å innrømme at de tok feil, rette opp i feilen og gå videre.
6) De tar ansvar for seg selv.
Robuste mennesker skylder ikke på andre for problemene sine. De tar personlig ansvar for livet sitt, og takler problemene når de oppstår, men «velter» seg ikke i offerrollen.
7) De bruker humor, også når livet er vanskelig.
Robuste mennesker vet at det alltid hjelper å le!
Selv om livet er forferdelig noen ganger, er robuste mennesker allikevel istand til å le av seg selv og situasjonene de befinner seg i. Galgenhumor er ofte den beste medisinen for å komme seg gjennom tøffe situasjoner.
8) De praktiserer selvomsorg
Robuste mennesker passer på å «fylle på tanken». De praktiserer jevnlig selvomsorg, og har ikke dårlig samvittighet for å prioritere aktiviteter som er bra for dem selv. Det være seg trening, meditasjon, sosialt liv, egentid osv. Dette er noe robuste mennesker gjør bevisst, for de vet at selvomsorg er essensielt for at de skal kunne være den beste versjonen av seg selv.
9) De ser muligheter.
Robuste mennesker er fleksible, og selv når ting er vanskelig eller ikke går som planlagt, så evner de å se nye muligheter. Robuste mennesker finner læring også fra vanskelige hendelser. De vet at man av og til må tåle smerte, men også at man kommer styrket ut av den.
10) De har en visjon
Robust mennesker har tenkt igjennom hva de vil med livene sine. De vet hva de jobber mot, og hva som er de langsiktige målene. Robuste mennesker mister aldri visjonen av syne. Den kan godt endre seg over tid, men de vet alltid hva de jobber mot.
Still deg selv et ærlig spørsmål: Dersom du praktiserte alle disse egenskapene…
Hvordan ville du ha hatt det da?
Jeg vet for meg selv at jeg ikke hadde mange av disse egenskapene på plass. Særlig nr. 2 og nr.8 var det lite av. Jeg praktiserte overhodet ikke noen form for verken grensesetting eller selvomsorg. Jeg sa for det meste JA når jeg ble spurt, og min ide om selvomsorg var å drikke litt for mye vin i sofaen når ungene var i seng, og se på en serie på TV. Jeg så vel ikke så mange muligheter heller… tvert imot så følte jeg meg helt, fullstendig fastlåst. Noen visjon eller langsiktige mål hadde jeg i hvert fall ikke! Jeg visste ikke engang hva jeg hadde lyst til å gjøre neste helg. Fremtiden var noe som antagelig bare kom til å skje med meg.
Heldigvis er det slik at det å bli mer robust, er noe vi alle kan lære! Dersom vi virkelig ønsker å endre på ting, så kan vi klare det.
Du kan iverksette prosjekt «Bli mer robust» for deg selv, eller vi kan gjøre det sammen. Som din helsecoach hjelper jeg deg å se nærmere på hvorfor du føler deg så overveldet. Hvor du tapper ut alt du har av krefter, og hvilke grenser og tiltak du må iverksette for å begynne å hente deg inn igjen.
Er du klar for å gjøre noen endringer?
Ta kontakt for å booke en gratis og uforpliktende samtale.