Formålet med denne artikkelen er å gi deg litt informasjon om din egen hjerne. Hvordan den evolusjonært er utviklet, og hvorfor det kan være nyttig for deg å vite litt om dette.

Jeg hadde en diskusjon med samboeren min rett før han skulle dra på jobb her en tidlig morgen. Det er da typisk…trøtt og i pysjen som jeg var. Helt uforberedt på at noe vanskelig skulle håndteres.
Jeg skal være ærlig… jeg HATER diskusjoner og vil helst unngå dem (jeg er konfliktsky til det latterlige). Og jada, akkurat som i alle andre diskusjoner om ting vi er uenige om så skjedde dette:
Jeg ble redd!
Hjertet banket hardt, det ble vanskelig å tenke klart og si noe fornuftig. Det kjentes ut som om alt blodet forsvant fra hodet mitt, og jeg hadde lyst til å løpe ut av huset. Det kan man jo ikke når samboeren ønsker å ta opp en problematikk i forholdet som må løses for at vi skal kunne fortsette å ha det bra sammen. Så jeg måtte stå i det.
Nå var ikke poenget med denne lille historien å legge ut om samlivet mitt. Det ble en god samtale og vi fikk løst opp i noe som var viktig å snakke om. Men det er en relevant liten historie som belyser godt det denne artikkelen handler om.
For hva i all verden er det som skjer når du blir redd? For å bedre forstå dette er det nyttig å vite mer om hjernen, hvordan den er evolusjonært utviklet, og hvorfor dette kan være en utfordring for oss i en stresset hverdag. Denne kunnskapen om hjernen kan du så bruke til å mestre hverdagen på en bedre måte.
Hjernen er et utrolig komplekst og fantastisk organ! Før trodde man at hjernen sluttet å utvikle seg når man var blitt voksen, og at antallet hjerneceller var konstant eller med alderen, stadig minkende. De siste 30 årene har det skjedd mye på hjerneforskningsfronten, og mange gamle «sannheter» har måttet vike for ny kunnskap om hjernen. I dag vet vi at hjernen utvikler seg gjennom hele livet, og nye hjerneceller dannes også hos voksne. Særlig oppdagelsen av fMRI (funksjonell MR-undersøkelse) har revolusjonert vår forståelse av hvordan hjernen fungerer, da dette verktøyet tillater forskere å se på i nåtid hva som skjer i hjernen til en person når denne utsettes for ulike typer påvirkning.
De eldste delene av hjernen vår, som kalles reptilhjernen, er så gammel at den stammer fra den gang vi var reptiler (derfor navnet «reptilhjernen»). Denne eldste delen av hjernen vår har sin opprinnelse fra 100 millioner år tilbake og befinner seg øverst i nakken i overgangen mellom hals og hode, og er den delen av hjernen alle levende dyr, pattedyr og reptiler, har til felles. Reptilhjernen styrer «Fight or flight» responsen. Eller på godt norsk; «Kamp, forsvar eller flukt» responsen. Det som skjer i reptilhjernen er instinktivt. Det betyr at denne responsen aktiveres når reptilhjernen oppfatter at du er i fare, og det skjer lynraskt. Dette har vi liten kontroll over. I enhver situasjon hvor du føler deg truet, f.eks når en kollega kjefter på deg for noe på jobben, så vil du kjenne i kroppen at «Fight or flight» responsen er aktivert, blant annet ved at hjertet begynner å slå fortere. Det er nyttig når du står ansikt til ansikt med en sabeltanntiger, men er ikke fullt så konstruktivt når du skal løse en konflikt med en kollega.
La oss gå tilbake til eksempelet jeg startet med. At jeg ble livredd i en situasjon som på ingen måte var reelt livstruende for meg. Det var bare en diskusjon med samboeren min. Det var ingen risiko for han skulle slå meg, drepe meg eller på noen måte skade meg, allikevel var jeg skrekkslagen.
Kort fortalt så skjedde dette:
Reptilhjernen min, eller nærmere bestemt den delen som heter Amygdala kidnappet hjernen min og sendte meg rett i en kraftig «Fight or Flight» respons. På populærvitenskapelige termer kalles dette «Amygdala hijacking» Dette har store konsekvenser for kroppen, da signalene fra Amygdala sørger for at kroppen oversvømmes med et hormon som heter Adrenalin, et stresshormon. Da skjer dette;
– Hjertet slår fortere
– Blodtrykket øker
– Leveren begynner å produsere sukker som den sender ut i blodbanen for å gi kroppen energi den kan bruke til å slåss eller flykte med (dvs blodsukkeret stiger)
– Aktiviteten i alle deler av kroppen som ikke er nødvendig for overlevelse nedjusteres, særlig fordøyelsen. (Du har sikkert opplevd å miste matlysten når du skal gjøre noe du er nervøs for eller gruer deg til)
– Neocortex (den nyeste og reflekterende delen av hjernen) slutter nesten å virke, vi går fra å tenke rasjonelt og analyserende, til å reagere på instinkt og følelser.
Nå kan du begynne å tenke litt over ditt eget liv. Hvor ofte kommer du opp i situasjoner som aktiverer «Fight og flight» responsen din? Når sjefen ringer og ber om en rapport du fullstendig har glemt å ferdigstille? Når du har glemt å bake kake til skoleavslutningen? Når fruen smeller litt ekstra høyt med skapdørene, og du merker at hun er sur for noe, men du vet ikke hva? Eller er du så stressa at du ikke en gang klarer å slappe av overhodet, og kanskje klarer du heller ikke å finne ut hva du er stressa for?
Det er ikke farlig i seg selv å havne i en «fight or flight» modus, problemene dukker opp når vi gjør det altfor ofte, og ikke klarer å komme oss ut av den raskt. Veldig mange av oss går dermed rundt i hverdagen og er tidvis kronisk i «fight or flight» modus. Konsekvensene dette har på kroppen kan store mengder forskning fortelle oss om. Stress knyttes nå til absolutt alle vestlige livsstilssykdommer som finnes. Kronisk stress er også den viktigste ingrediensen i utbrenthet.
Dersom du får 10 gode tilbakemeldinger i løpet av en dag og 1 negativ, så er det den negative du husker. Det er den du ligger og tenker på i senga om kvelden når du ikke får sove. Dette er fordi hjernen din er utviklet for å se etter, og utheve fare. Det er viktig at vi mennesker er klar over at dette er et evolusjonært trekk vi bærer med oss alle sammen. Hjernen er ikke utviklet for å gjøre oss lykkelige, den er utviklet for å sikre at vi holder oss i live. Det var veldig nyttig da vi bodde i huler og måtte beskytte oss mot rovdyr, men er kanskje ikke like nyttig i dag. Truslene vi lever under i dag er svært ofte ikke livstruende, men hjernen og kroppen vår skjønner ikke alltid forskjellen.
Så hva kan vi gjøre da? Hvordan kommer vi ut av det kroniske stresset, de negative tankene og de høye nivåene av stresshormoner som er med på å gi oss dårlig helse?
3 effektive og stressreduserende tiltak du umiddelbart kan starte med i dag følger her:
1) Pust!
Her er en svært effektiv pusteøvelse. Dersom du står en svært stressende situasjon så lås deg inne på do og gjør denne, tar bare noen minutter.
Den kalles for 4-7-8 pusten.
a) Pust inn mens du teller til 4
b) Hold pusten mens du teller til 7
c) Pust ut mens du teller til 8.
Gjenta 5 ganger eller fler. Denne er også supereffektiv om du ligger med tankespinn og ikke får sove. Roer både tankene og kroppen din. Den dype pusten påvirker vagusnerven din og lurer kroppen din til å tro at du er roligere enn du egentlig er. At du må telle gjør i tillegg at du rykkes ut av tankespinnet og fokuserer på noe her og nå istedenfor. Dette er mindfullness i praksis.
2) Start med meditasjon.
Gjør det, bare gjør det. Jeg mener det helt seriøst, det vil revolusjonere ditt indre liv! Gjør et kjapt søk på Youtube for gratis informasjon, prøv litt forskjellige teknikker og finn en som passer for deg. Jeg mediterer minimum 15 minutter hver morgen og bruker en meditasjonsapp som heter «Headspace» (denne koster 990 kr. pr år, og er verdt hver krone.). Om du klarer å få inn bare 5 minutter med meditasjon om dagen, så er det så innmari mye bedre enn ingenting!
3) Kjenn etter og praktiser selvbevissthet.
Øv deg på å kjenne etter når du er i «fight or flight». Ofte skjer dette automatisk og vi blir fanget og fortapt i følelsene og reaksjonene våre. For å kunne gripe inn tidligere i reaksjonen må du bli flink til å «fange deg selv» når det skjer slik at du kan iverksette tiltak (gå på do og puste) for å håndtere reaksjonen bedre.
Nå som du vet litt mer om hvordan hjernen din fungerer, hva kan du bruke denne kunnskapen til?