Nothing in biology makes sense, except in the light of evolution
– Theodosius Dobzhansky-
Blir du forvirret av motstridende råd om hva som er et sunt kosthold? Er fett farlig? Er kjøtt usunt? Hva med egg? Er det sunneste du kan spise en grov brødskive med ost og et glass melk til?
I denne artikkelen skal jeg vise deg hvorfor en evolusjonær tilnærming til denne problemstillingen vil gi deg svar på dette spørsmålet og gi deg en trygghet for at du kan ta de beste valgene for helsa di uten å være utdannet ernæringsterapeut.
Evolusjon går uendelig sakte.
Menneskets utvikling på denne jorden fra den første menneskelignende skapningen og frem til den fantastiske kroppen du har i dag, har tatt et sted mellom 6-7 millioner år.
Det moderne mennesket oppsto for ca 40.000 år siden og heter Homo Sapiens. Dette betyr at du, jeg og et menneske som levde for 40.000 år siden er 99,9% genetisk identiske! Altså helt lik. Hadde du tatt en steinaldermann, gitt ham en dusj, en hårklipp, kledd ham i en dress og satt ham rundt lunsjbordet på jobben, så hadde kollegene dine lurt på hvem den nye fyren var og ikke mistenkt at noe var rart….før han kanskje prøvde å si noe.
De biologiske og kjemiske prosessene som skjedde i en menneskekropp for 40.000 år siden, er akkurat de samme som skjer i deg i dette øyeblikk der du sitter og leser disse ordene. Ganske kult, ikke sant?
Så dersom vi skal orientere oss i jungelen av dietter og kostholdsråd om hva som er sunt eller usunt å spise, så er det nyttig å ta på oss de evolusjonære brillene. La oss se litt bort fra all den motstridende forskningen på kosthold en liten stund og bruke fornuften. For hva var det mennesket spiste for 40.000 år siden? Og hva er det du spiser i dag?
La oss starte med å se nærmere på hva forskere har funnet ut at mennesker spiste i førhistoriske tider, og hva urbefolkninger som finnes i verden i dag spiser.
Eller formulert på en annen måte:
Hva er utvalget av matvarer som mennesker fra naturens side er biokjemisk, fysiologisk og genetisk utviklet til å spise?
Det er vanskelig å med sikkerhet si eksakt hva mennesker spiste i førhistorisk tid. Imidlertid kan forskerne finne ut ganske mye fra levninger, beinrester osv. Vi vet fra arkeologiske studier og isotope analyser at våre forfedre har spist kjøtt i minst 2,5 millioner år! I tillegg vet vi at de også spise planteføde som de fant i naturen rundt seg. Hvor mye de spiste av kjøtt ift. planter varierer stort med geografisk lokasjon. Dersom vi ser nærmere på studier av dagens urbefolkninger og hva de spiser, så vet vi at de i gjennomsnitt spiser 65% av energiinntaket fra animalsk føde, og 35% fra planteføde. Dersom vi omsetter dette til en slags tallerkenmodell, så husk at 65% av energien fra animalsk føde, ikke betyr at 65% av tallerkenen din bør være dekket med kjøtt. Fordi animalsk føde er så mye mer energirik enn planteføde, så vil en «forhistorisk tallerken modell» ha ca ¼ med animalsk føde og resten planteføde.
Det vi kan si med 100% sikkerhet, er hva fortidsmennesker (og dagens urbefolkninger) IKKE spiste og drakk! De spiste ikke noe moderne mat.
Dvs ingenting som er lagd på en fabrikk og har innholdsfortegnelse. Ikke brød, pasta, boller, brus, godteri kaker, ferdigmat, gatekjøkkenmat, alkohol, planteoljer og veldig lite melkeprodukter (med unntak av i nordeuropeiske land de siste 5000 årene, fordi mennesker i denne delen av verden utviklet en evne til å bryte ned melkesukkeret laktose også i voksen alder).
Som du sikkert forstår er det et utrolig stort gap mellom hva menneskedyret har spist i 99,6% av tiden vi har eksistert på jorden, og det vi har spist de siste 0,4% av tiden, dvs i moderne og industrialiserte tider.
Hvilke konsekvenser har dette hatt for helsa vår? Hva er resultatet av dette gapet mellom hvordan vi evolusjonært er utviklet for å leve, og hvordan det moderne mennesket (dvs du og jeg) faktisk lever?
Vi vet at arkeologer raskt kan se på levninger etter forhistoriske mennesker om de er fra før eller etter jordbruket oppsto (for ca 10.000 år siden). Levningene etter førjordbruksmennesker har større beintetthet, mindre slitasje og skader, tennene har ikke hull osv. For deg og meg og alle andre i den vestlige verden er helseutsiktene heller dårlige. 1 av 3 i Norge kommer til å få kreft ila livet. Autoimmune sykdommer eksploderer i forekomst. Hjerteproblemer rammer 20 % av befolkningen i Norge, og i tillegg øker bare forekomsten av diabetes, overvekt og fedme.
Disse sykdommene, som vi i dag kaller vestlige livsstilssykdommer, finner man knapt nok spor av i førhistorisk tid, og heller ikke i urbefolkningsgrupper som lever isolert som jegere og samlere i verden i dag.
Myndighetenes kostholdsråd som gjelder for hele befolkningen ser ganske annerledes ut enn det historien viser oss at mennesker faktisk er ment til å spise. Konsekvensene kjenner vi på kroppen og helsa vår hver eneste dag. Så hvis du et øyeblikk lar logikken din og fornuften ta litt tak i deg håper jeg du kanskje nå vil sette et spørsmålstegn om du egentlig spiser så sunt som du trodde?
Ingen mennesker er like, og det finnes derfor ikke en diett eller et kosthold som passer for alle. Det er stor forskjell på en 20 år gammel idrettsutøver og en 55 år gammel sofapotet med overvekt og diabetes. Vi har ikke tid i denne artikkelen til å gå inn i detaljene rundt fordelingen av karbohydrater/fett/proteiner som du bør spise sett i lys av de helseutfordringene du kanskje har, men en ting bør være klokkeklart:
– Spis mest mulig naturlig mat (dvs uten innholdsfortegnelse), både kjøtt, fisk, skalldyr, masse grønnsaker, nøtter, frukt og bær
– Lag maten selv.
– Ligg unna ferdigprosessert mat i størst mulig grad.